Jeg er en jente på 18 år som kommer fra Iran, og har norsk som andrespråk. Jeg skal nå fortelle litt om hvordan jeg oplpever å bo i Norge med et et annet morsmål.
For en person som har kommet til Norge for første gang kan alt være vanskelig men, språket er kanskje det som er vanskeligst. I det norske språket finnes det noen vokaler som ikke fins i andre språker f.eks. æ ø å. Mange utlendinger kan ikke uttale disse vokalene. f. eks. Mange sier o isteden for ø. Det er vanskelig å bo i et land der du ikke kan språket. Når du er ute i butikken eller andre steder er det å ikke kunne språket vanskelig. Du er redd hele tida for at noen skal le når du snakker norsk hvis du ikke er så god til det. Når du skriver og snakker norsk er det vanskelig fordi du ikke leser alle bokstavene du skriver. F eks. Hvor, hvordan, hvorfor osv. Da leser du ikke H. Det er letter å snakke med andre utlendinger enn å snakke med norske fordi de bruker sin egen dialekt i hver by. Når du er barn er dette lettere å lære norsk men til da blir du ikke så bra godtatt av den klassen du egentlig skal på. Mange av de voksne syns at gramatikken er vanskeligst. Det er noen bokstaver som uttales som andre bokstaver på andre dialekter.
fredag 14. mars 2008
Som du kan se til høyre i margen, har vi lagt ut linker til lignende sider, i tilfelle du er interessert i å lære mer om forskjellige språk og litteratur. Her er altså titlene du kan velge mellom:
* Dialekter og sosiolekter
De tar opp spørsmål som:
- Hva er en dialekt?
- Hva er en sosiolekt?
- Hvilke forskjellige dialekter har vi?
- Hvordan oppstår en dialekt og en sosiolekt?
* Svensk og dansk- skandinavisk språk
De tar for seg alle de skandinaviske språkene og snakker hovedsaklig om hver av dem.
* Språkendringer
Tar for seg spørsmål som:
- Hva får lyrikere/artister til å skrive på Engelsk?
- Hvor vil engelsk være om 10-20 år?
- Hvorfor er engelsk er verdensspråk?
* Norge- et flerspråklig samfunn
På denne bloggen har de tatt for seg temaet: Norge - et flerspråklig samfunn. Her kan du lese om samisk, tegnespråk, de tradisjonelle minoritetsspråkene i Norge, kebabnorsk og forskjellige språk i det norske samfunnet, samt se noen videoer.
* Norrønt- språk og litteratur
Temaet her er norrønt -språk og litteratur.
- Språket nå og da
- Grammatikk
- Uttale
- Litteratur
* Øynordisk
* Dialekter og sosiolekter
De tar opp spørsmål som:
- Hva er en dialekt?
- Hva er en sosiolekt?
- Hvilke forskjellige dialekter har vi?
- Hvordan oppstår en dialekt og en sosiolekt?
* Svensk og dansk- skandinavisk språk
De tar for seg alle de skandinaviske språkene og snakker hovedsaklig om hver av dem.
* Språkendringer
Tar for seg spørsmål som:
- Hva får lyrikere/artister til å skrive på Engelsk?
- Hvor vil engelsk være om 10-20 år?
- Hvorfor er engelsk er verdensspråk?
* Norge- et flerspråklig samfunn
På denne bloggen har de tatt for seg temaet: Norge - et flerspråklig samfunn. Her kan du lese om samisk, tegnespråk, de tradisjonelle minoritetsspråkene i Norge, kebabnorsk og forskjellige språk i det norske samfunnet, samt se noen videoer.
* Norrønt- språk og litteratur
Temaet her er norrønt -språk og litteratur.
- Språket nå og da
- Grammatikk
- Uttale
- Litteratur
* Øynordisk
VIETNAM, GEOGRAFISK LENGST UNNA
Ettersom Vietnam ligger lengst unna Norge geografisk, har vi stil oss et spm som lyder slik: Hva er vanskeligst for vietnameserne ved å lære seg norsk? Vietnamesisk er svært forskjellig fra norsk, og derfor er det også veldig mye som kan være vanskelig. vi har valgt å sette opp noen punkter:
-Ingen ord bøyes. Det finnes altså ikke former som "bil -bilen -biler
bilene" eller "gå -går-gikk-gått". Alt dette løses ved hjelp av egne ord
(det gjør man litt av i engelsk også: "bilen" heter "the car" på engelsk, ikke
"carthe")
-Alle ord har én stavelse. Det finnes ikke tostavelsesord som "alle,
lese, skrive"
-Ord en enkel struktur, en *k*onsonant først, så en *w*-lyd (som i
engelsk "what"), så en *v*okal, så en *k*onsonant til slutt. Vi kan
skrive dette som KwVK. Dette er strukturen i de lengste ordene. Noen
ganger skrives den ene konsonanten med flere bokstaver, men det gjør vi
i norsk også - "sang" har bare tre lyder, men fire bokstaver i skrift.
Norsk kan har tre konsonanter først (skrå", fire konsonanter sist
"falskt". Dermed finner man ord som "sprelsk" som er helt umulige i
vietnamesisk. I tillegg kan vietnamesiske ord bare slutte på
/p,t,k,m,n,ng/. Det er altså ingen ord som slutter på /r/ eller /s/ for
eksempel. Dette betyr at når vietnamesere sier "Jeg like å gå på kino",
så kan "feilen" i ordet "like" komme av at det er vanskelig å si /r/ i
slutten av ord og ikke av at de ikke har lært norsk grammatikk som sier
at verb i presens slutter på "-r".
-Grammatikken er forskjellig fra norsk på mange måter, men vi har kun valgt å ha med de viktigste punktene i dette prosjektet ettersom det er mulig å sitte i timesvis å skrive et svar på dette spørsmålet.
Urdu og somali- de to mest vanligste morsmål i Norge
Ettersom Urdu og Somalisk topper listen for morsmålsopplæring i Norge, har vi tenkt å skrive
litt om hva som er spesielt vanskelig for disse to ved å lære seg norsk.
Tallene nedenfor viser hvem som toppet listene over morsmålopplæring i Norge, skoleåret 2004-2005 var det disse språkene
- Urdu :2 595 elever hadde undervisning i dette
- Somalisk :1 984 elever hadde undervisning i dette
- Kurdisk :1 750 elever hadde undervisning i dette
- Arabisk :1 739 elever hadde undervisning i dette
- Vietnamesisk :1 483 elever hadde undervisning i dette
- Albansk :1 275 elever hadde undervisning i dette
(På Brundalen videregående skole er det 60 elever som har norsk som andrespråk)
URDU
Ettersom urdu skrives ved hjelp av det arabiske alfabetet, hvor det bare brukes konsonanter, kan det være ganske vanskelig i begynnelsen å venne seg til den norske skrivemåten. Ellers så er talemåten, uttalen og grammatikken en del forskjellig, men det gjelder egentlig de fleste språk.
SOMALI
Somali skrives med det latinske alfabetet, så her er det grammatikken som blir vanskelig å venne seg til. Ettersom det somaliske skriftspråket er ganske nytt, etablert 1972, og på grunn av all uroen og krigen i landet, har det vært vanskelig å bygge opp utdanningsinstitusjoner. Dette kan ha ført til at det har vært vanskelig å venne seg til sin egen grammatikk og skriftspråk, og dermed enda vanskeligere å lære seg norsk.
For nordmenn som studerer språk, sies det at somali er en av de vanskeligste på grunn av den lange avstanden mellom Norge og Somalia, dermed er språket veldig, veldig forskjellig. Dette opplever nok somalierne også.
I somali finnes det veldig mye bøying, og de har en veldig spesiell måte å peke ut viktige ord i en setning. I Norge sier vi for eksempel: ”Det var Lisa som spiste det”. Her er ”Lisa” et veldig viktig ord i setningen og konstruksjonen ”det var” bidrar til å peke mot ”Lisa”, samtidig som uttalen av ”lisa” får et ekstra trykk. Somali har en annen måte å gjøre slikt på.
GENERELT
En ulempe med å lære seg norsk i Norge, er at når du har et veldig forskjellig morsmål, er det får lærer som kjenner til morsmålet. Dette fører til at det kan bli vanskelig å lære bort norsk, ettersom man ikke kan bygge en bro mellom de forskjellige språkene, noe som hadde gjort tilegnelsen lettere.
Norge- et flerspråklig samfunn:
Hvis du vil vite mer om norsk som andrespråk, eller Norge- et flerspråklig samfunn, ligger det en relatert side i margen. Her kan du blant annet lese om kebabnorsk, og se en film hvor en som har norsk som andrespråk snakker.
Kilde:
- Olaf Husby
- Grip teksten
litt om hva som er spesielt vanskelig for disse to ved å lære seg norsk.
Tallene nedenfor viser hvem som toppet listene over morsmålopplæring i Norge, skoleåret 2004-2005 var det disse språkene
- Urdu :2 595 elever hadde undervisning i dette
- Somalisk :1 984 elever hadde undervisning i dette
- Kurdisk :1 750 elever hadde undervisning i dette
- Arabisk :1 739 elever hadde undervisning i dette
- Vietnamesisk :1 483 elever hadde undervisning i dette
- Albansk :1 275 elever hadde undervisning i dette
(På Brundalen videregående skole er det 60 elever som har norsk som andrespråk)
URDU
Ettersom urdu skrives ved hjelp av det arabiske alfabetet, hvor det bare brukes konsonanter, kan det være ganske vanskelig i begynnelsen å venne seg til den norske skrivemåten. Ellers så er talemåten, uttalen og grammatikken en del forskjellig, men det gjelder egentlig de fleste språk.
Somali skrives med det latinske alfabetet, så her er det grammatikken som blir vanskelig å venne seg til. Ettersom det somaliske skriftspråket er ganske nytt, etablert 1972, og på grunn av all uroen og krigen i landet, har det vært vanskelig å bygge opp utdanningsinstitusjoner. Dette kan ha ført til at det har vært vanskelig å venne seg til sin egen grammatikk og skriftspråk, og dermed enda vanskeligere å lære seg norsk.
For nordmenn som studerer språk, sies det at somali er en av de vanskeligste på grunn av den lange avstanden mellom Norge og Somalia, dermed er språket veldig, veldig forskjellig. Dette opplever nok somalierne også.
I somali finnes det veldig mye bøying, og de har en veldig spesiell måte å peke ut viktige ord i en setning. I Norge sier vi for eksempel: ”Det var Lisa som spiste det”. Her er ”Lisa” et veldig viktig ord i setningen og konstruksjonen ”det var” bidrar til å peke mot ”Lisa”, samtidig som uttalen av ”lisa” får et ekstra trykk. Somali har en annen måte å gjøre slikt på.
GENERELT
En ulempe med å lære seg norsk i Norge, er at når du har et veldig forskjellig morsmål, er det får lærer som kjenner til morsmålet. Dette fører til at det kan bli vanskelig å lære bort norsk, ettersom man ikke kan bygge en bro mellom de forskjellige språkene, noe som hadde gjort tilegnelsen lettere.
Norge- et flerspråklig samfunn:
Hvis du vil vite mer om norsk som andrespråk, eller Norge- et flerspråklig samfunn, ligger det en relatert side i margen. Her kan du blant annet lese om kebabnorsk, og se en film hvor en som har norsk som andrespråk snakker.
Kilde:
- Olaf Husby
- Grip teksten
Uttale
Uttale
Noe som er spesielt med det norske språke, og andre europeiske språk er «tonefallet». Det hjelper oss med å skille mellom relativt like ord.
Selv om det i andre deler av verden også er vanlig med slikt «tonefall», er det ofte vanskelig for folk som er ny til norsk å lære seg dette. Noe annet som er spesielt med det norske språket er vokalsystemet. Det mest vanlige antallet vokaler i et språk er 5, men i Norge er det 9 vokaler, nesten det dobbelte. Det kan derfor fort bli vanskelig å holde styr på alle. Ikke minst når man også må huske på at alle vokalene kan være både lange og korte. Eksempel på det er ordene mat(lang) og matt(kort)
Når det kommer til konsonantene, kan det være vanskelig å skille mellom relativt like lyder. Som tjære, skjære, kjenne og sjanse. Dette kommer av at kj-lyden finnes ikke i mange språk, men sj-lyden er ofte vanlig. Dette ser man også, uheldigvis blant norske ungdommer. Som sier f.eks: skjøtt i stedet for kjøtt og skjole i stedet for kjole.
Noe som er spesielt med det norske språke, og andre europeiske språk er «tonefallet». Det hjelper oss med å skille mellom relativt like ord.
Selv om det i andre deler av verden også er vanlig med slikt «tonefall», er det ofte vanskelig for folk som er ny til norsk å lære seg dette. Noe annet som er spesielt med det norske språket er vokalsystemet. Det mest vanlige antallet vokaler i et språk er 5, men i Norge er det 9 vokaler, nesten det dobbelte. Det kan derfor fort bli vanskelig å holde styr på alle. Ikke minst når man også må huske på at alle vokalene kan være både lange og korte. Eksempel på det er ordene mat(lang) og matt(kort)
Når det kommer til konsonantene, kan det være vanskelig å skille mellom relativt like lyder. Som tjære, skjære, kjenne og sjanse. Dette kommer av at kj-lyden finnes ikke i mange språk, men sj-lyden er ofte vanlig. Dette ser man også, uheldigvis blant norske ungdommer. Som sier f.eks: skjøtt i stedet for kjøtt og skjole i stedet for kjole.
torsdag 13. mars 2008
Dialekter, et "ekstra" problem?
Selv vi i Norge kan ha vanskeligheter med å forstå hverandres dialekter, så hvordan er det da for de som ikke har norsk som morsmål?
Det har lenge vært en del diskusjon rundt dette spørsmålet, hvor flere synspunkter har kommet frem. De fleste utlendinger er allerede vant med at det finnes flere forskjellige måter å snakke språket sitt på i hjemlandet. F.eks. snakker de annerledes når de snakker i formelle situasjoner og med fremmede. De er, i motsetning til oss, vant til å endre talemålsformen avhengig av den de snakker med.
En utlending som lærer seg norsk her i Norge, vil derfor være nødt til å lære seg to former for norsk. Grunnet dette, vil det alltid være noen som tenker: hvorfor insisterer vi nordmenn på å snakke alle disse ubegripelige dialektene våre, for så å utsette en stakkars nybegynner for ikke å forstå.
Snakket av mindre enn fem millioner mennesker, ved en utkant av Europa, så kan vi vel forstå hvordan språket kan være vanskelig å lære seg, hvertfall når nordmenn flest gjør det vanskelig for dem.
Det har lenge vært en del diskusjon rundt dette spørsmålet, hvor flere synspunkter har kommet frem. De fleste utlendinger er allerede vant med at det finnes flere forskjellige måter å snakke språket sitt på i hjemlandet. F.eks. snakker de annerledes når de snakker i formelle situasjoner og med fremmede. De er, i motsetning til oss, vant til å endre talemålsformen avhengig av den de snakker med.
En utlending som lærer seg norsk her i Norge, vil derfor være nødt til å lære seg to former for norsk. Grunnet dette, vil det alltid være noen som tenker: hvorfor insisterer vi nordmenn på å snakke alle disse ubegripelige dialektene våre, for så å utsette en stakkars nybegynner for ikke å forstå.
Snakket av mindre enn fem millioner mennesker, ved en utkant av Europa, så kan vi vel forstå hvordan språket kan være vanskelig å lære seg, hvertfall når nordmenn flest gjør det vanskelig for dem.
onsdag 5. mars 2008
Hva er vanskelig når det kommer til det norske lydsystemet?
- Runde vokaler: I det norske språket brukes det mange runde vokaler. For de som da ikke har norsk som morsmål, og prøver å lære norsk, er runde vokaler i de fleste tilfellene ganske vanskelig å lære seg å uttale.
- Trykk og tone: Å lære seg hvor i ordene man skal legge trykket og hvilken tone man skal uttale ordet i, er også ganske vanskelig. De forskjellige språkene har veldig forskjellig når det kommer til tonen man uttaler ordene i og hvor man legger trykket. Hvis du hører på en person med et helt forskjellig morsmål enn norsk snakke, hører du fort at han/hun uttaler ordet på en litt annerledes måte enn du ville ha uttalt det selv.
- Trykk og tone: Å lære seg hvor i ordene man skal legge trykket og hvilken tone man skal uttale ordet i, er også ganske vanskelig. De forskjellige språkene har veldig forskjellig når det kommer til tonen man uttaler ordene i og hvor man legger trykket. Hvis du hører på en person med et helt forskjellig morsmål enn norsk snakke, hører du fort at han/hun uttaler ordet på en litt annerledes måte enn du ville ha uttalt det selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)